Høysensitiv person og MCT

Hva er HSP?

Høysensitiv person, eller Highly Sensitive Person (HSP), er noen som har en tendens til å reagere mer intenst på sensoriske stimuli, bearbeide informasjon dypere og ha sterke emosjonelle reaksjoner sammenlignet med gjennomsnittet (Aron, 1996). Høysensitivitet er ikke en formelt anerkjent diagnose, men noen kilder (ibid.) hevder at omtrent 20% av befolkningen kan beskrives av dette begrepet. Med tanke på HSP-sider på sosiale medier med tusenvis av følgere, ser det ut til å være en tydelig interesse for begrepet og tilknytningen til den personlige opplevelsen av å bli lett påvirket av inntrykk og følelser.

Fordi HSP ikke er en etablert psykologisk diagnose, finnes det ingen MCT-manual rettet mot denne tilstanden. Følgende tekst hevder ikke å gi noe endelig svar, men heller å fremkalle refleksjoner hos leseren ved å anvende et MCT-perspektiv på dette mye omtalte og debatterte konseptet.

Hva er MCT?

MCT er en form for terapi som fokuserer på å hjelpe mennesker med psykisk lidelse ved å synliggjøre og endre deres tanker om sine egne tanker, dvs. deres metakognisjoner.

Et eksempel på en såkalt positiv metakognisjon er "fokus på mulige trusler kan holde meg trygg", og kalles positiv siden metakognisjonen uttrykker at det er visse fordeler med å bekymre seg eller i det minste være årvåken. Med sterke slike metakognisjoner øker sannsynligheten for at man reagerer på ulike bekymringsutløsere ved å tenke mer på dem, basert på ideen om at dette vil holde en trygg.

Et eksempel på en negativ metakognisjon er "jeg må slutte å være så følsom", dvs. en negativ vurdering av for eksempel hvor mye man blir påvirket av ytre eller indre stimuli. Noen ganger kan slike metakognisjoner føre til at man prøver å undertrykke følelser eller tanker man mener er feil å ha, og kan ha noen uheldige konsekvenser. MCT antar at personer kan dra nytte av:

1. Å bli oppmerksom på sine metakognisjoner, spesielt de som handler om ens forhold til bekymringer, grubling og trusselovervåking.

2. Øve på å skifte fokus fra disse interne prosessene til den eksterne verden.

3. Se om ens lidelse kan reduseres etterhvert som ens metakognisjoner utfordres og fokuset rettes utover i stedet for innover (Wells, 2009).

HSP - positive konsekvenser fra et MCT-perspektiv

I forskningen for denne teksten kom jeg i kontakt med en kandidatoppgave der høysensitive personer ble intervjuet om hvordan deres selvforståelse hadde endret seg etter å ha blitt introdusert for HSP-begrepet. En av dem beskriver:

”Nå vet jeg hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og jeg tillater meg å handle og reagere.” (Kendra Fraser-Potts, 2018)

Sett i MCT-lys høres det ut som om anerkjennelsen i HSP har hjulpet personen å ha færre metakognisjoner av typen "jeg må slutte å være så følsom", og frigjort energi til å bedre håndtere de situasjonene man kommer i. Andre respondenter i samme studie vitner om at gjenkjennelsen med HSP har gjort det lettere for dem å sette grenser og følge sin egen følelse. HSP ser ut til å ha fungert som en forklaring og redusert skam, og hvis folk blir hjulpet til å leve rikere liv takket være dette begrepet, ser det ut til å være klare fordeler med det.

HSP – negative konsekvenser fra et MCT-perspektiv

En potensiell ulempe man kan se med HSP er den innebygde invitasjonen til selv-fokus og selvevaluering som ligger i begrepet. Uhjelpsomme metakognisjoner av typen "jeg trenger stadig å analysere og forstå mine følelser for å kunne håndtere dem effektivt" eller "jeg vil alltid bli overveldet av mine følelser og følelsene til andre" kan bli forsterket etter identifisering som HSP.

En annen mulig fallgruve med HSP er at mer fokus kan rettes innover, mot spørsmål om hvor mye man orker og hvorfor man fungerer som man gjør. Inward-fokus og metakognisjoner om følsomhet kan derfor bidra til å forsterke og opprettholde negative tanke mønstre og følelser av å bli overveldet, da HSP antas å være en personlighetstrekk snarere enn et dynamisk og formbart resultat av følsomhet, tanker og metakognisjoner.

Avsluttende refleksjon

Målet med denne teksten er ikke å ugyldiggjøre personer som kjenner seg igjen i HSP-begrepet. Målet er heller å undersøke hvilke metakognisjoner begrepet inviterer til. Som vi har sett over, synes HSP både å kunne føre til reduksjon av visse uhjelpsomme metakognisjoner men potensielt øke andre.

Det avsluttende spørsmålet en praktiserende MCT-terapeut stiller seg er: er det mulig å oppnå skamavlastning, selvmedfølelse og gjenoppretting uten å knytte det til et begrep som risikerer å rette mye fokus til å parere inntrykk og evaluere sin egen tilstand? Potensielt kunne det ha vært mulig å utfordre uhjelpsomme metakognisjoner om sanseinntrykk og overstimulering samtidig som man utfordrer metakognisjoner om at man må skanne seg selv og omgivelsene for å føle seg bra.

Ettersom MCT vokser og blir mer utbredt, får vi kanskje mer definitive svar på dette spennende og relevante spørsmålet.

Litteratur

Aron, Elaine N; Aron, Arthur; Jagiellowicz, Jadzia. 1996. Sensory Processing Sensitivity En gjennomgang i lys av evolusjonen av biologisk responsivitet. Personality and Social Psychology Review

Kendra Fraser-Potts. 2018. Hvordan er det å leve med Høysensitivitet? - Før og etter en forståelse for personlighetstrekket. Bacheloroppgave, Lunds Universitet.

Wells, Adrian. 2009. Metakognitiv terapi for angst og depresjon. Guilford Press, London.