Når blir tenking overtenking?

I MCT ønsker vi å jobbe for å endre personers forhold til tankene sine og hvilke tankebaner som blir utløst av ulikt tankeinnhold. I dette arbeidet dukker det opp enkelte spørsmål. Vi har her samlet noen av de vanligst forekommende.

Når blir tenking overtenking?

Kort sagt: Når tenkingen fører til lidelse eller føles ukontrollerbar.

En person som tenker mye, men opplever at hen kan slippe taket på tankene når hen vil, og ikke har det dårlig av sin tenking, ville man nok ikke kalle for en overtenker. Hvis man derimot opplever at tankene er vanskelige å slippe og fører til at man har det dårligere enn før man begynte å tenke, er kanskje "overtenking" en passende beskrivelse. Innen MCT-teorien blir den viktige forskjellen mellom tenking og overtenking hvordan man forholder seg til metakognisjonen “min tenking er ukontrollerbar”. Tror man på dette utsagnet, er sannsynligheten større for at man opplever å bli fanget i tankene og at man tenker mer enn hva som er hjelpsomt. Om man derimot ikke er enig i at tenkingen er ukontrollerbar, blir det konseptuelt vanskelig å overtenke, ettersom man kan velge å tre ut av visse tankebaner når man føler at det tar mer enn det gir.

Er målet med MCT at man skal tenke på ingenting?

Det korte svaret er nei, målet er ikke å tømme hodet for tanker helt. Målet er heller å skille mellom å ha tanker og å gjøre noe med dem. For å gjøre denne forskjellen så tydelig som mulig bør vi gå gjennom en viktig begrepsforskjell mellom tankeinnhold og tankeprosesser.

Tankeinnhold er verbale tanker, bilder, minner etc. som kommer og går i løpet av dagen. Tankeprosesser er de banene vi mer eller mindre bevisst legger vårt tankeinnhold i. Så om tanken “jeg er en dårlig person” dukker opp, er det en risiko for at man svarer på denne ved å starte tankeprosessen med å gruble over denne tanken.

Et praktisk eksempel: En MCT-terapeut som jobber med en deprimert pasient ville aldri be ham eller henne prøve å fjerne sine negative tanker, det vil si gå inn og endre sitt tankeinnhold. Det MCT-terapeuten jobber mer med, er ofte det motsatte: å normalisere forekomsten av negativt tankeinnhold og hjelpe pasienten å respondere på dette på nye måter. Et spørsmål som utforskes i terapi er derfor:

“Kan man ha visse tanker, uten å overtenke rundt dem?”

Er det ikke bra å bearbeide erfaringer og løse problemer?

Absolutt, sånn er det sikkert for mange. Motargumentet fra et MCT-perspektiv ville da være at mange psykologiske problemer (angst, depresjon, dårlig selvfølelse etc.) har det til felles at de er grunnleggende overbevist om at man må dedikere tid og energi til reaksjonene og tankene sine. Samlebetegnelsen for dette er “positive metakognisjoner”. Om en person har positive metakognisjoner om viktigheten av å tenke mer på problemene sine, men samtidig føler at tenkingen lett blir til overtenking som ikke tar slutt, kan det oppstå problemer. Da er det en risiko for at tankebaner som i begynnelsen føles problemløsende og produktive, blir til grubling eller bekymring som fører til psykologisk lidelse.