Spørsmål og svar om Detached Mindfulness

Detached mindfulness (DM) er en sentral del av MCT og brukes i behandlingen av alle diagnoser som er inkludert i manualen fra 2009 (Depresjon, GAD, PTSD, OCD). Her er noen vanlige spørsmål og svar om dette sentrale begrepet:

Hva er Detached Mindfulness?

Detached Mindfulness er en ikke-vurderende og ikke-inngripende tilnærming til tanker og følelser. Mindfulness-delen av DM handler om å skape bevissthet om indre og ytre opplevelser, mens "detachment"-delen handler om å ikke forsøke å påvirke dem. Begge disse komponentene er viktige for å bli oppmerksom på prosesser som bekymring og grubling, og for å kunne velge å respondere på sine bekymrings- og grublingstriggere på nye måter.

Eksempel på en øvelse som kan brukes for å introdusere konseptet DM innen MCT er øvelsen "fri assosiasjon". I denne øvelsen sier terapeuten tilfeldig valgte ord, og pasientens oppgave er å følge de spontane assosiasjonene uten å forsøke å påvirke eller styre dem. Øvelsen gjentas med pauser mellom for å klarere eventuelle vanskeligheter. Ofte må man øve flere ganger for å bli oppmerksom på ulike tankeimpulser, som ønsket om å "tenke gode ting" eller "ha gode svar til psykologen." Disse impulsene oppfordrer til tankekontroll, noe som man i DM ønsker å komme bort fra. Å påpeke dette pleier å hjelpe pasienter med å ta et skritt tilbake fra tankene sine og la dem komme og gå som de vil. Når man bare "lar tankene være" på denne måten, uten å forsøke å fjerne dem eller merke dem som gode eller dårlige, har man anvendt detached mindfulness på dem. Man kan også på dette stadiet av øvelsen bruke ord som vanligvis utløser mer bekymring eller grubling, og trene på å anvende DM også på disse.

Hva er forskjellen mellom Detached Mindfulness og "vanlig" mindfulness?

For det første er DM, slik det brukes i MCT, ikke en aktivitet. Pasienten oppfordres ikke til å øve på DM i en bestemt tidsperiode hver dag, gjennom pusteøvelser, kroppsskanninger eller lignende. Man blir heller ikke bedt om å gjøre for eksempel "fri assosiasjon" utenfor terapisesjonene. Øvelsene er heller en måte for pasienten å gjenoppdage at det er mulig å ha ulike triggende tanker uten å gjøre mye med dem. For det andre er ikke DM knyttet til noen åndelige eller meditasjonspraksiser.

Å skille DM fra "vanlig" mindfulness og innsnevre dens betydning har som formål å gjøre det så tydelig som mulig hva man øver på i terapirummet, både for pasienter og andre behandlere. En mer presis definisjon hjelper oss med å bedre forstå hva som mest effektivt hjelper pasienter og hvorfor det gjør det.

Hvorfor er det viktig å vektlegge "detachment"-begrepet i MCT?

Mange som søker MCT opplever at de "tenker for mye." I slike tilfeller er oppmerksomhet ikke det største problemet - pasienten opplever kanskje tvert imot at de er svært oppmerksomme på tankene, følelsene og symptomene sine. Samtidig er pasienten kanskje mindre oppmerksom på måtene de vurderer, merker og forsøker å kontrollere disse tankene, følelsene og symptomene på. Hvis for eksempel en person opplever angst og er overbevist om at angst er farlig, kan det være nyttig å arbeide med "detachment" for å passivt betrakte sine angsttanker på avstand og ikke gjøre mye med dem. Dette gjør at pasienten kan se at ikke bare angsttankene, men også vurderingen av angst (metakognisjonen "angst er dårlig") kan spille en rolle i problemene deres. Deretter kan man begynne å jobbe med å endre pasientens metakognisjoner og hjelpe dem med å anvende DM på sine triggere, i stedet for å bekymre seg eller gruble over dem.