MCT for Helseangst

I denne teksten beskrives det hvordan man innenfor MCT ser på og behandler helseangst (tidligere kalt hypokondri). Teksten er delt inn i fire deler:

1. Definisjon av helseangst

2. MCT-forklaringen av helseangst

3. Behandling av helseangst med MCT

3. Oppsummering og avslutning

Definisjon

Helseangst er en tilstand hvor individet opplever intens bekymring for sin helse og tror at vanlige kroppslige symptomer er tegn på alvorlig sykdom. Vanlige symptomer på helseangst inkluderer hyppig kroppsskanning, overdreven bekymring for mindre endringer i helsetilstanden, og overdreven søken etter helsehjelp. Ulike kilder gir ulike tall, men anslagsvis 1-5% av befolkningen sies å lide av helseangst (Sunderland et al, 2013). Denne angsten kan ha betydelige konsekvenser for dagliglivet, inkludert sosial isolasjon, stort behov for forsikringer fra nære og kjære, og høyt press på helseressursene.

Den rådende forklaringen for helseangst har lenge vært basert på såkalt katastrofetolkning av fysiske symptomer. Kort sagt sier denne forklaringen at personer som er tilbøyelige til å katastrofetolke symptomer (hjertebank, hudflekker, kløe osv.) som tegn på at de har en alvorlig sykdom, utvikler helseangst på grunn av dette.

MCT-forklaringen av helseangst

Basert på ovennevnte forklaring som bygger på katastrofetolkning av symptomer, stilte MCT-forskere følgende spørsmål: det ser ut til å være mange personer som katastrofetolker sine somatiske symptomer, men ikke utvikler helseangst. Finnes det en underliggende faktor som er bedre til å forklare hvordan helseangst oppstår?

Forklaringen fra et MCT-perspektiv er såkalte metakognisjoner, eller "tanker om tanker". Eksempler på metakognisjoner som er sentrale ved helseangst er blant annet:

"Jeg kan ikke kontrollere min bekymring for å bli syk"

"Jeg kan bare bli rolig hvis jeg får riktig diagnose"

"Bekymring gjør meg syk"

"Hvis jeg ikke bekymrer meg, er det en risiko for at jeg går glipp av viktige symptomer"

"Hvis jeg forventer det verste, vil jeg være forberedt"

En studie av Bailey og Wells (2016) fant støtte for at metakognisjoner er en sentral faktor for forholdet mellom katastrofetolkning av somatiske symptomer og utviklingen av helseangst. Det virker med andre ord ikke bare som katastrofetolkning av symptomer spiller en rolle for utviklingen og vedlikeholdet av helseangst, men også våre tanker om hvor kontrollerbare, hvor farlige, og hvor nyttige bekymringer over symptomer er. Dette vil bli ytterligere klargjort i neste del som fokuserer på hvordan behandling av helseangst med MCT er strukturert.

Behandling av helseangst med MCT

MCT-protokollen for helseangst er fortsatt under utvikling, men i en studie fra 2024 ble et behandlingsforløp brukt som i store trekk kan oppsummeres som:

1. Kasuistikk

2. Øvelse i metakognitiv fleksibilitet

3. Visualisering og utfordring av problematiske metakognisjoner

4. Vedlikeholdsplan

Siden trinn 1 og 4 er veldig like i ulike metakognitive behandlinger, vil mer tid bli brukt på å beskrive innholdet i trinn 2 og 3.

Øvelse i metakognitiv fleksibilitet for helseangst

Pasienten hjelpes til å se forskjellen på en såkalt triggertanke (for eksempel tanken "tenk om jeg har kreft") og bekymring for triggertanken (for eksempel mental gjennomgang av katastrofescenarier, vurdere om man skal ringe sin legekontor, eller evaluere sitt siste legebesøk for å huske om man nevnte sine symptomer grundig nok). For mange pasienter er opplevelsen av bekymring at triggertanke og bekymring er helt synonyme, og at man ikke har noen kontroll over hvordan triggeren overgår til bekymring. Tankesettet "det ser ikke ut til at vi kan velge hvilke tanker vi får, men vi kan kanskje velge hva vi gjør med dem" kan da være til hjelp.

De vanlige intervensjonene som faller under begrepet detached mindfulness (les mer her) brukes for å styrke opplevelsen av at det er mulig å se, merke og velge å ikke engasjere seg i triggende tanker om sykdom. Såkalt oppmerksomhetstrening (les mer her) brukes for å øke fleksibiliteten i hvor man legger sitt fokus og for å tilby et alternativ til den kroppsskanningen som er vanlig ved helseangst.

Visualisering og utfordring av problematiske metakognisjoner

I dette stadiet begynner man å arbeide med antagelser som de listet ovenfor.

"Jeg kan ikke kontrollere min bekymring for å bli syk"

"Jeg kan bare bli rolig hvis jeg får riktig diagnose"

"Bekymring gjør meg syk"

"Hvis jeg ikke bekymrer meg, er det en risiko for at jeg går glipp av viktige symptomer"

"Hvis jeg forventer det verste, vil jeg være forberedt"

Mest vanlig og av størst betydning for behandlingen er antagelser om ukontrollerbarhet, som de to første utsagnene uttrykker. Disse utfordres ved at man etter øvelse i å merke forskjell mellom triggertanke og bekymring øver på å plassere bekymringen i en såkalt bekymringsstund, for å undersøke om det virkelig er slik at ens bekymring er ukontrollerbar. Når man begynner å utfordre dette antagelsen, kan man deretter undersøke de øvrige utsagnene.

Nytten av utsagn som "bekymring gjør meg syk" utfordres på forskjellige måter, blant annet gjennom dialog og atferdseksperimenter. I dialog undersøkes pasientens tolkning av utsagnet og hvilke fordeler og ulemper det er ved å fortsette å ha denne antagelsen. Atferdseksperimenter kan inkludere å prøve å øke bekymringen i korte perioder under økten og deretter diskutere på hvilke måter man kan ha tatt skade av dette, eller om opplevelsen av "bekymring" og "ta skade" tidligere har blitt blandet sammen for pasienten.

På samme måte arbeider man med å visualisere og utfordre forskjellige antagelser om at man må være oppmerksom på ulike symptomer for å raskt kunne søke hjelp om nødvendig. Også her finnes forskjellige tilnærminger. I dialog kan pasienten for eksempel stilles spørsmål som "blir det lettere å bekymre seg mindre hvis man også tenker at man må være konstant årvåken overfor kroppen og symptomene sine?" og gjennom atferdseksperimenter der man bekymrer seg mer noen dager og mindre andre dager for å sammenligne utfallet av dem. Ofte vil man da se at mindre oppmerksomhet på eget velvære frigjør tid og energi til andre ting, uten at man blir syk eller går glipp av symptomer.

Oppsummering og avslutning

Denne overordnede bloggteksten er for kort til å dekke alle aspekter av MCT for helseangst, men ønsker å medbringe noen sentrale punkter:

1. Våre tanker om tanker (metakognisjoner) ser ut til å spille en rolle i utviklingen av helseangst

2. Ved å jobbe med metakognisjoner er det en mulighet til å hjelpe mennesker til å forholde seg til bekymring over sykdom på en ny måte

Som den observante leseren vil legge merke til, er det ikke argumentasjon om sannsynligheten for å bli syk som er i fokus i metakognitiv terapi. Ingen kan være helt sikker på at de ikke vil få kreft. Men det vi med større sikkerhet kan si, er at personer som er bekymret for å få kreft, og har problematiske metakognisjoner om bekymring, vil lide mer enn personer som "bare" er bekymret for å få kreft. Og da er det metakognisjoner som trenger behandling.

Preliminære studier på MCT for helseangst (Bailey & Wells, 2024) viser lovende resultater. 10 pasienter med helseangst ble behandlet med 12 MCT-økter og sammenlignet med 10 ventelistepasienter for å vurdere behandlingens effekt. 80% av MCT-pasientene var etter gjennomført behandling under grenseverdien for helseangst, det vil si at de ble vurdert som kurert. Dette resultatet holdt seg også ved oppfølging seks måneder senere. Vi håper å se flere og større studier på MCT for helseangst for å ytterligere styrke evidensen for denne behandlingen.

Litteratur

Bailey, R & Wells, A. (2016). Behaviour research and therapy. Er metakognisjon en kausal moderator av forholdet mellom katastrofal misforståelse og helseangst? En prospektiv studie.

Bailey, R & Wells, A (2024). Journal of affective disorders reports. Gjennomførbarhet og foreløpig effekt av metakognitiv terapi for helseangst: En pilot-RCT.

Sunderland M, Newby JM, Andrews G. (2013) Br J Psychiatry. Helseangst i Australia: prevalens, komorbiditet, funksjonshemming og bruk av tjenester.