MCT og Utmattelse

Nedenstående tekst vil legge frem hypoteser for hvordan MCT kan redusere lidelse for personer med bekymring/nedstemthet knyttet til opplevde utmattelsessymptomer. Grunnlaget for disse hypotesene er en dansk studie hvor MCT-manualen for generell angst ble brukt for å behandle personer som hadde blitt sykemeldt på grunn av arbeidsrelatert stress. Som bakgrunn for teksten har også artikler om kronisk utmattelsessyndrom (CFS) blitt brukt for kliniske eksempler på virkelige personers faktiske tanker om symptomene deres.

Først vil teksten gå gjennom definisjonen og symptomene på utmattelsessyndrom. Deretter vil vi beskrive hvordan bekymring/nedstemthet rundt utmattelsessymptomer relaterer seg til konseptet "metakognisjoner". Til slutt vil teksten beskrive kliniske intervensjoner rettet mot å påvirke disse metakognisjonene.

Definisjon, symptomer, og behandling

Utmattelsessyndrom er en tilstand som kan ramme individer som har vært utsatt for langvarig stress. Symptomene inkluderer ekstrem tretthet, redusert mental og fysisk ytelse, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, og emosjonell ustabilitet (1177). For å få diagnosen utmattelsessyndrom kreves en tydelig forbindelse til eksterne stressfaktorer og redusert evne til å fungere i hverdagen (APA, 2013). Tradisjonelt har behandling av utmattelsessyndrom ofte fokusert på å identifisere og håndtere de eksterne stressorene som antas å være grunnlaget for tilstanden. Dette kan innebære å lære avslappingsteknikker for å håndtere stress eller å styrke sine ressurser ved å forbedre søvnvaner, kosthold, og fysisk aktivitet. Mange av disse intervensjonene, spesielt å etablere funksjonelle daglige rutiner, er svært nyttige for mange og viktige for å redusere utmattelsessymptomer og den lidelse de fører med seg. Dessverre opplever noen personer, til tross for sunne livsendringer og begynnende tilbakekomst til en mer stabil hverdag, stor bekymring for tanken på å bli mer utmattet. I disse tilfellene kan et fokus på de utmattede personers metakognisjoner være hjelpsomt.

Utmattelse og metakognisjoner

Metakognisjoner er, enkelt sagt, tanker om tanker. En britisk studie (Mahler-Edwards et al, 2011) på metakognisjoner hos personer med kronisk utmattelsessyndrom viste eksempler på metakognisjoner assosiert med tretthet/utmattelse. Negative og positive metakognisjoner betyr i dette tilfellet negative eller positive vurderinger av å fokusere på hvor trøtt eller opplagt man føler seg. La oss se på noen eksempler:

Positive metakognisjoner om å fokusere på symptomene sine:

"Å være bevisst på og forstå symptomene gjør at jeg føler mer kontroll over dem."

"Fordelene er å gjenkjenne dem og ikke havne der igjen."

"Man kan tenke seg frem til hvorfor man føler som man gjør."

Negative metakognisjoner om å fokusere på symptomene sine:

"Jeg tenker kanskje for mye, men det føles som om jeg ikke har noe valg."

"Å tenke på symptomene mine gjør meg nedstemt og deprimert."

"Hvis jeg tenker for mye på tilstanden min kan jeg forverre den."

"Å tenke på symptomene mine gjør meg utmattet."

Våre metakognisjoner, både innhold og hvor sterkt vi tror på dem, ser ut til å påvirke hvordan vi reagerer på våre egne tanker og følelser, noen ganger på hjelpsomme måter og noen ganger på uhjelpsomme måter (Wells, 2009). For eksempel kan en person som er overbevist om at man må overvåke sin tretthet for å ikke bli utbrent igjen, fokusere mye på å overvåke sitt energinivå gjennom dagen. Kombinert med negative metakognisjoner om at for mye fokus på symptomene gjør en deprimert eller trøtt, risikerer personens velvære å forverres. I teorien kan metakognisjoner forklare hvorfor noen personer som forbedrer sin utmattelse fokuserer så mye på deres forbedringsprosess at de blir bekymret eller nedstemte til tross for at deres energi øker.

Kliniske intervensjoner

Etter å ha visualisert pasientens metakognisjoner og vendt dem til tanken på at de spiller en rolle for trivsel og oppførsel, kan man begynne å arbeide med dem. En vanlig måte å utfordre negative metakognisjoner om ukontrollerbarhet er å jobbe med detached mindfulness (les mer her). Dette kan få en til å oppdage at det er mulig å forholde seg mer passivt til trigger-tanker og dermed føle større kontroll over dem. Når man føler økt kontroll, kan man også gjøre intervensjoner som å dykke inn og ut av bekymringen for å teste sine frykt for stress og helsefare ved bekymring. Senere, når man har rystet på metakognisjoner som "jeg kan ikke kontrollere min bekymring" eller "stress vil gjøre meg syk", kan man utfordre positive metakognisjoner om hvor viktig det er å overvåke symptomene sine.

En svært konkret måte å gjøre dette på er å ganske enkelt prøve forskjellige tilnærminger til bekymring eller energiovervåkning forskjellige dager i uken. En pasient kan få som hjemmeoppgave å annenhver dag ikke tenke så mye på hvor trøtt eller våken han/hun er, og annenhver dag dykke dypere inn i tankene om å måtte organisere aktiviteter, avlyse planer hvis man føler seg trøtt osv. I neste økt ser man på hva som skjedde de forskjellige dagene, og sannsynligvis vil man se at noen får mer energi ved å la bekymring og tretthet være, enn ved å dykke inn og løse problemet rundt det. Denne erfaringen kan deretter brukes til å redusere positive metakognisjoner om viktigheten av å overvåke energinivået.

En dansk studie (De Dominicis, Troen, Callesen, 2021) fulgte fire pasienter som hadde 8-10 MCT-økter basert på ovennevnte terapiramme (dvs. MCT-manualen for GAD anvendt på jobbrelatert stress/utmattelse). Alle forbedret seg når det gjaldt generell velvære, stressnivåer og problematiske metakognisjoner.

Avsluttende refleksjoner

Vi har sett på vitenskapelige artikler om forholdet mellom metakognisjoner og utmattelse, samt en studie av MCT-manualen for GAD anvendt for å hjelpe folk med restitusjon fra jobbrelatert stress. Resultatene var lovende, men det trengs en mer robust forskningsbase før man kan uttale seg mer definitivt om MCTs effektivitet i behandling av utmattelse. Teksten ovenfor har til hensikt å formulere et håpefullt, men ydmykt budskap:

Det ser ut til at det finnes mange gode og viktige tiltak for å hjelpe mennesker med å forebygge og komme tilbake fra utmattelse, en av dem er å se over balansen mellom arbeid, hvile og fysisk aktivitet. Samtidig ser det ut til at noen bekymrer seg mye for å bli utmattet igjen. I slike tilfeller virker det fornuftig å komplettere med å adressere folks bekymringer og metakognisjoner om stress og utmattelse. Dette med målet om at de skal kunne bruke mer energi på å leve livene sine, og mindre på å bekymre seg for, og overvåke, energinivåene sine.

Litteratur

De Dominicis S, Troen ML og Callesen P (2021) Metakognitiv terapi for jobbrelatert stress: En gjennomførbarhetsstudie. Front. Psychiatry. doi: 10.3389/fpsyt.2021.668245 Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (2013). American Psychological Association. Maher-Edwards, L., Fernie, B.A., Murphy, G., Nikcevic, A.V. og Spada, M.M. (2012), Metakognitive faktorer i kronisk utmattelsessyndrom. Clinical. Psychology & Psychotherapy Utmattelsessyndrom - 1177 Wells, A. (2009) Metakognitiv terapi for angst og depresjon. Guilford press, London.