MCT - Steg for steg

Denne teksten vil forklare hvorfor MCT-terapier har den utformingen de har, og gi mer informasjon om hva hvert behandlingstrinn fokuserer på.

Steg 1 - Kasusformulering. Hva er det og hvorfor er det viktig?

En kasusformulering er en måte man i MCT definerer problematikken en person søker hjelp for. Den skapes ved at terapeuten stiller en rekke spørsmål om en konkret situasjon i nær fortid der pasienten opplevde lidelse på grunn av problematikken de søker hjelp for. Spørsmålene definerer de aktuelle symptomene, personens tanker/frykt om sine symptomer, samt personens egne strategier for å håndtere dem. Dette danner grunnlaget for behandlingen.

Steg 2 - Ukontrollerbarhet. Hva menes med det?

Mange som søker hjelp for psykologisk lidelse opplever at de mangler kontroll over sine symptomer. Tidlig i behandlingen undersøkes spørsmål som:

• Hva betyr “kontroll” for deg?

• Kan man velge hvilke tanker/følelser man får?

• Er det et hjelpsomt mål å aldri få negative tanker?

• Når man først har fått en tanke/følelse, kan man velge hva man gjør med den?

• Hvis du oppdaget at du hadde kontroll over din bekymring, [hvis det er dette pasienten søker hjelp for] ville det ha vært et like stort problem for deg?
  

Gjennom erfaringsbaserte øvelser som går under navnet Detached Mindfulness (les mer om det her) jobber man med å etablere en mer observerende holdning til tanker og følelser, og merke forskjellen på å ha en tanke og å gjøre noe med den. Målet med dette stadiet er ikke å få kontroll over hvilke tanker eller følelser som spontant oppstår inni oss, men å kontrollere/velge hvordan vi går videre med dette. Hvis pasienten merker forskjell og at hen ikke henger fast på samme måte i unyttige tanke-looper, kan man i behandlingen gå videre til neste steg.

Steg 3 - Negative metakognisjoner - Er symptomer farlige?

“Negative metakognisjoner” er en fellesbetegnelse for tanker om at ulike symptomer er farlige, skadelige eller sier noe negativt om en selv. Eksempler kan være:

• Bekymring fører til stress og gjør en utbrent

• “Siden jeg ble deprimert fungerer ikke hjernen min lenger”

• “Jeg kommer aldri til å bli normal igjen etter det traumet jeg opplevde”
  

De ulike negative tolkningene personer har av sine symptomer pleier å ha to klare funksjoner. De pleier å gjøre at man blir mer oppmerksom på dem og gjør aktive forsøk på å bli kvitt dem, noe som er forståelig hvis man tror at de er skadelige. Det som ofte begynner å skje hvis man bruker mindre tid på å bli kvitt sine symptomer, er at man legger merke til dem noe mindre, og at de med tid avtar. MCT søker ikke å fjerne symptomene (for eksempel angst eller nedstemthet) men hjelpe pasienten lide mindre ved å tolke symptomene annerledes og se hva som skjer med dem hvis man legger mindre energi i å bli kvitt dem.

Målet med dette steget er å vise hvordan våre forestillinger om symptomer kan bidra til lidelse og lede til at vi bruker mer tid og energi på å analysere dem enn hva som blir langsiktig hjelpsomt. I dette stadiet gjør man også øvelser og såkalte atferdseksperimenter for å teste ulike bekymringer personer kan ha om sine symptomer.

(En nyansering: det finnes gode grunner til å anta at langvarig stress og uholdbare livssituasjoner kan føre til dårlig helse. MCTs mål er ikke å formidle “stress kan aldri være farlig” men å utforske pasientens bekymringer om symptomene, gjennom spør

smål som:

“Er ditt største problem akkurat nå at man kan bli utbrent, eller at du bekymrer deg mye for å bli utbrent?”

“Hvis du ikke tolket angst som at du var på vei til å gå i veggen, hadde den da vært et like stort problem?”)

Steg 4 - Positive metakognisjoner - Er bekymring eller grubling hjelpsomt?

I dette stadiet føler pasienten forhåpentligvis økt kontroll over sine symptomer. Etter øvelser og dialog føler hen forhåpentligvis også at symptomene ikke er farlige eller skadelige på den måten hen tidligere tenkte. Behandlingen kan da skifte til å utfordre ulike tanker om at bekymring, grubling eller andre mentale strategier kan være nyttige. Disse tankene (kalt positive metakognisjoner) kan ta form gjennom formuleringer som:

• “Hvis jeg bekymrer meg er jeg forberedt”

• “Hvis jeg analyserer mitt velvære vil jeg forstå meg selv”

• “Hvis jeg er på vakt vil dårlige ting ikke skje igjen”

• 
  

Arbeidet med disse metakognisjonene kan skje på flere måter. En vanlig måte er å gjøre et retrospekt på behandlingen: man ser på tiden som har gått under behandlingen da pasienten for eksempel har bekymret seg mindre, og ser på om personen virkelig har vært dårligere forberedt for ulike problemsituasjoner. Oftest ser man at så ikke er tilfellet. En annen måte man kan jobbe med antakelser som disse på, er å gi som hjemmelekse å ha “bekymringsdager” halvparten av ukens dager, og “vanlige” dager resten. Hensikten med dette er at neste sesjon oppsummerer om man var mer årvåken, problemløsende, eller forberedt under sine "bekymringsdager" sammenlignet med de vanlige dagene. Oftest er det motsatt, noe som kan utfordre antakelser om at bekymring er hjelpsomt.

Sammendrag

Mange tekster om MCT kan noen ganger virke noe kryptiske og kompliserte. Dette kan skyldes en iboende motsetning: MCT som terapiform bygger mye på dialog og praktiske øvelser. Tekster om MCT er utformet som monologer og beskriver terapien med abstrakte begreper. Formspråket er med andre ord det motsatte av hvordan selve terapien er strukturert, og en del av MCTs essens vil dermed forbli uformidlet. Ikke desto mindre håper vi med denne teksten å gi en følelse for hvilket behandlingsgrep man har i MCT og gi en mer detaljert bilde av hvordan en behandling ser ut og foregår i praksis.