PTSD sett fra metakognitiv terapi - teorien bak og effektiv behandling

Metakognitiv terapi har i pilotstudier vist seg å være en mild, men samtidig lovende metode for behandling av PTSD (Wells & Colbear, 2012) (Wells et al., 2008). Det som er unikt med MCT for PTSD er at man ikke bruker mye tid på å utforske selve traumet. Fokuset er mer på å identifisere og endre ulike tenkeprosesser som bekymring og grubling, som kan opprettholde PTSD-symptomer. Denne teksten vil forklare teorien bak hvorfor dette er mulig og effektivt.

Teksten starter med å definere og beskrive symptomer på PTSD. Deretter blir de nevnte tenkeprosessene som opprettholder PTSD presentert, samt hvordan disse relaterer til fenomenet "metakognisjon". Til slutt gir teksten innsikt i hvordan en vanlig sesjon i PTSD-behandling basert på MCT kan se ut.

Definisjon og symptomer

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en tilstand som kan ramme den som har opplevd ekstremt stressende situasjoner (ulykke, ran, naturkatastrof, seksuell vold eller en svært vanskelig fødsel, for eksempel). Symptomer inkluderer blant annet tilbakevendende påtrengende tanker om traumet, negative endringer i sinnstilstand, å være skvetten og unngåelse.

Tenkeprosesser

Tenkeprosesser som er viktige for metakognitiv behandling av PTSD inkluderer bekymring, grubling og unngåelse av ulike situasjoner, men også såkalt "gap filling" og "trusselskanning". Grubling i PTSD tar ofte formen av et "hvorfor?". Man prøver å finne ut hvorfor det som skjedde skjedde, eller hvis feil det var. Bekymring tar ofte formen av et "hva om" og handler mer om å ikke ville oppleve noe som ligner den traumatiske hendelsen igjen. Utover dette kan det hende at personer unngår faktiske situasjoner eller mennesker for å ikke komme i kontakt med noe som kan minne om traumet.

"Gap filling" ligner på en måte grubling ved at man går tilbake til tanker eller minner i håp om å "fylle inn hullene" og få full forståelse av hva man har opplevd, og dermed få viktig informasjon om hvorfor det skjedde, slik at man kan unngå det i fremtiden. Trusselskanning betyr at pasienten skanner omgivelsene for potensielle farer.

Metakognisjoner og PTSD

Metakognisjoner er enkelt sagt "tanker om tanker". Et eksempel på en metakognisjon som kan finnes hos en PTSD-pasient er "det kan være bra å tenke på traumet, for da vil jeg bedre forstå meg selv". Også tanken "jeg vil aldri komme over dette" er et eksempel på en vanlig metakognisjon ved PTSD. Metakognisjoner er ofte skjulte i begynnelsen og kan være vanskelige å se uten innspill fra noen som kjenner til metoden.

Når man oppsummerer det ovenstående, er det spesielt tre ting som er viktige når man kartlegger og behandler PTSD med MCT:

1. Hvilke symptomer opplever pasienten?

2. Engasjerer pasienten seg i gap filling, bekymring, grubling, trusselskanning eller unngåelse?

3. Hvilke metakognisjoner preger pasientens holdning til seg selv, sin tenkning og sine symptomer?

Når pasient og terapeut har laget en caseformulering basert på dette, jobber man med å redusere de maladaptive tenkemønstrene, samtidig som man også endrer metakognisjonene som styrer pasientens holdning til symptomene sine og hva man kan gjøre med dem (Wells, 2009).

En vanlig sesjon

I en vanlig sesjon har man ofte en dialog om fordeler/ulemper med å gruble, bekymre seg eller unngå situasjoner. Oftest finner man at disse prosessene forverrer eksisterende symptomer som skvettenhet eller nedstemthet. Denne dialogen gjøres parallelt med at man introduserer "detached mindfulness" (se denne bloggposten for mer informasjon) og utfordrer tanker om grubling og bekymringens ukontrollerbarhet. En sesjon kan avsluttes med å gi en hjemmeoppgave som går ut på å utsette for eksempel grubling til en bestemt tid på kvelden, og prøve å ikke gruble i løpet av dagen. Slik kan en terapeut oppsummere en sesjon i begynnelsen av en PTSD-behandling:

"Som vi så, ser det ut til at symptomene dine kan bli verre hvis du ofte går gjennom det som skjedde deg, og det bidrar også til følelsen av at du ikke kan kontrollere tankene dine. Men som vi har fastslått, er det en forskjell på å få en trigger-tanke som "hva om noe lignende skjer igjen", og å reagere på denne triggeren ved å prøve å bekjempe den. Til vi møtes igjen, vil jeg at du prøver å stoppe opp og observere trigger-tanker som kommer i løpet av dagen: de kan komme, de kan føles vanskelige. Du bør ikke prøve å få dem til å forsvinne, men heller ikke gi dem oppmerksomhet ved å gruble over innholdet deres. Prøv å utsette dette til en grubletid på kvelden, da du kan tenke på dem i 15-20 minutter. Hvis du glemmer å hente frem tankene igjen når den tiden kommer, er det ikke noe problem - hovedmålet er å ikke gi dem tid og energi i løpet av dagen."

I de påfølgende sesjonene evalueres hjemmeoppgaver, og ytterligere øvelser i "detached mindfulness" utføres. Gjennom fortsatt dialog stiller man også spørsmål ved tanker om eventuelle fordeler med bekymring/grubling og gap fylling som pasienten kan ha. Etter avsluttet behandling er håpet at pasientens symptomer reduseres som et resultat av mindre grubling, bekymring, gap fylling og unngåelse. Å endre metakognisjoner om tankers betydning, nytte og kontrollerbarhet har så langt vist seg å være en lovende måte å oppnå dette på.

Litteratur:

Wells, A & Welford, M & Fraser, Janelle & King, Paul & Mendel, Elizabeth & Wisely, Julie & Knight, Alice & Rees, David. (2008). Chronic PTSD Treated with Metacognitive Therapy: An open trial. Cognitive and Behavioral Practice. 15. 85-92.

Wells, A (2009). Meta-Cognitive Therapy for Anxiety and Depression. Guilford Press.

Wells, A & Colbear JS. (2012) Treating posttraumatic stress disorder with metacognitive therapy: a preliminary controlled trial. J Clin Psychol. Apr;68(4):373-81. doi: 10.1002/jclp.20871. PMID: 24469928.