Metakognitiv terapi for OCD

Metakognitiv terapi for OCD fokuserer på å bryte den onde sirkelen av tvangstanker og tvangshandlinger ved å endre overbevisninger og strategier som opprettholder problemet. For å forklare hvordan dette gjøres, vil teksten gjennomgå ulike såkalte metakognisjoner om tvangstanker og tvangshandlinger og hvordan man gjennom øvelser og dialog kan rokke ved disse. Nedenstående tekst er et utvalg fra teoretiske begreper og kliniske intervensjoner fra Adrian Wells MCT-manual fra 2009. For at teksten ikke skal bli for lang, forutsettes det en viss grunnkunnskap om OCD, ønsker du å lese mer om det kan du klikke her.

Metakognisjoner – fusjonstanker og forestillinger om ritualer

• Fusjonstanker: Et felles navn for mer eller mindre bevisste forestillinger om at tvangstanker sier noe om virkeligheten, for eksempel: "hvis jeg tenker på en ulykke, kan det hende den inntreffer", eller "hvis jeg ikke husker at jeg ikke skadet datteren min, har jeg kanskje skadet henne." Siden tankene oppfattes som virkelige og ubehagelige i øyeblikket, er det vanlig å føle et behov for å stoppe dem eller gjøre en rituell handling for at de ikke skal inntreffe.

• Stopp-signaler: Dette begrepet refererer til den indre følelsen av ro eller nøytralisering som oppstår når OCD-pasienten har utført en tvangshandling og føler at det er greit å gå videre. Stopp-signaler er ofte noe vilkårlige og avhengig av at det "føles riktig", noe som noen ganger kan skje etter at man har utført en tvang i to minutter, andre ganger i to timer. I MCT arbeider man for å synliggjøre det interne stopp-signalet "jeg slutter med min tvang når det føles riktig" og erstatte det med en alternativ plan (se "behandling" nedenfor).

Andre typer metakognisjoner om tvangstanker og ritualer inkluderer blant annet tanker som gjør det vanskeligere for individet å ha tvangstanker eller gjør dem mer motiverte til å utføre ritualer/tvangshandlinger:

• "Hvis jeg tenkte på en bilulykke, kanskje jeg ønsket at den skulle skje?"

• "Jeg ville ikke hatt tanker om smitte hvis det ikke fantes noen smitte."

• "Hvis jeg fikk en tvangstanke om å stikke partneren min med en kjøkkenkniv, betyr det kanskje at jeg ønsket å gjøre det."

Tanker, ubehag, ritualer og stopp-signaler henger altså sammen på den måten at siden tankene føles virkelige, føler man et behov for å behandle dem med en rituell handling eller kontrolladferd. Denne kontrolladferden kan berolige tanker som "hvis en ulykke skjer, er det min skyld", men risikerer å forsterke meta-antagelser som "jeg må fortsette med ritualet til det føles riktig", noe som kan lede til følelser av eskalering eller kontrolltap over tid. Dette og mer synliggjøres og utfordres i MCT.

Behandling

MCT for OCD sikter mot å bryte den negative sirkelen av tvangstanker og tvangshandlinger ved å:

Øve på å betrakte tanker som tanker

Øvelsen i å betrakte tanker som tanker snarere enn informasjon om verden, gjøres ved å introdusere "Detached Mindfulness" (les mer her). Først øver pasienten på å betrakte nøytrale tanker uten å intervenere, deretter øker vanskelighetsgraden og man prøver å betrakte stoff som kan være intrusive tanker på en løsrevet måte. Gjøres dette riktig, begynner man å utfordre metakognisjoner: hvis pasienten tester ut å bare "holde" en intrusiv tanke i hodet uten å utføre en ritual, men ingenting dårlig skjer, kan metakognisjonen "min angst vil fortsette til jeg utfører min ritual" svekkes. Denne utfordringen gjøres også eksplisitt ved at man vurderer hvor mye man tror på påstander som "jeg må gjøre mine ritualer for å kunne gå videre med dagen min" under behandlingen.

Utfordre metakognisjoner om tankers betydning og ritualers viktighet

Andre måter å utfordre metakognisjoner om tanker og ritualers betydning, er gjennom dialog, som ofte sikter mot å synliggjøre for pasienten at deres ritualer er et resultat av tanker og forestillinger om tanker. Spørsmål som "hvis du hadde funnet ut at denne tvangstanken ikke sier noe om deg som person, og ikke sier noe om verden, ville du da trengt å utføre en ritual?" er veldig vanlige terapeutiske elementer. Hvis pasienten innser dette, blir det lettere å reagere på intrusive tanker ved å tenke "det er en tvangstanke, jeg prøver å la den være" i stedet for "jeg må gjøre X for å beskytte andre eller kunne slippe denne tanken". Dette kan også brukes til å erstatte stoppsignalet "det skal føles riktig", som nevnt ovenfor.

Avstå fra ritualer

Innen MCT arbeider man også med klassiske eksponeringsteknikker, det vil si å utsette seg for ubehagelige tanker og la være å utføre tilhørende tvang. Det er viktig at både synlige og usynlige ritualer kartlegges før man gjør eksponeringseksperimenter, så en synlig ritual ikke byttes ut med en usynlig. En annen viktig del er at påfølgende dialog foregår på metanivå: vi vil alltid komme tilbake til spørsmålene ovenfor: "så siden ditt ubehag oppstår fordi du er redd for visse tanker, og vi har oppdaget at tanker kan ta hånd om seg selv hvis man ikke gjør noe med dem, trenger du da å utføre ritualer?".

Sammendrag og avslutning

Målet med MCT for OCD er, som sagt, å bryte spiralen mellom tvangstanker og tvangshandlinger, og mye tid brukes på å utfordre ulike antagelser om tankers opplevde truende natur og viktigheten man tillægger dem. Metakognitiv terapi har i pilotstudier vist seg som en potensiell behandlingsmetode for OCD (Rees, 2008). Eksponeringsbehandling (ERP) er fortsatt "gullstandarden" for behandling av OCD og har mest forskningsstøtte, men metastudier ser potensial for MCT mot OCD (Atmaca, 2022) som et viktig supplement til ERP. Med mer forskning på både ERP og MCT for OCD, vil sannsynligvis vår forståelse av de ulike metodenes fordeler og ulemper kunne forstås enda bedre.

Litteratur

Atmaca M. Metacognitive Therapy in Patients with Obsessive-Compulsive Disorder: A review. Alpha Psychiatry. 2022 Sep 1;23(5):212-216. doi: 10.5152/alphapsychiatry.2022.22840. PMID: 36426268; PMCID: PMC9623217.

Rees CS, van Koesveld KE. An open trial of group metacognitive therapy for obsessive-compulsive disorder. J Behav Ther Exp Psychiatry. 2008 Dec;39(4):451-8. doi: 10.1016/j.jbtep.2007.11.004. Epub 2008 Jan 18. PMID: 18295186.

Wells, A (2009). Meta-Cognitive Therapy for Anxiety and Depression. Guilford Press.